
Valpeoppdragelse/Raising your puppy
I mange år har jeg jobbet med rehabilitering av hunder med atferdsproblemer. Det som jeg ser går igjen hos hunder med atferdsproblemer, er at eieren ikke klarer å lese hundens atferd, noe som resulterer i at eieren ubevisst belønner uønsket atferd. Når en eier eksempelvis koser med en oppspilt/giret hund forsterker eieren den atferden (oppspilthet). Etterhvert øker stressnivået/frustrasjonnivået slik at hunden/valpen kan begynne med destruktiv atferd som eksempelvis å dra i båndet og bjeffe mot motkommende hunder. Forsterker man altså oppspilt atferd, kan man forvente at hunden på et eller annet tidspunkt vil utvikle atferdsproblemer. Kos aldri valpen når han/hun er oppspilt, vent til valpen er rolig, så er du med på å forsterke ro og harmoni i stedenfor stress.
​Bilde:
Husregler og aktiviteter som er med på å fremme en avbalansert valp/hund
1) Valpen trenger å lære seg tålmodighet. I naturen lærer hunder kunsten å vente/lærer tålmodighet mens hunder av høyere rang, spiser først mens de av lavere rang må vente på deres tur. I tillegg lærer hunder at det er de hundene av høyere rang som først har rettigheter til ulike ressurser, de må altså vente på tur. Dette punktet er viktig for hvis ikke den lærer tålmodighet, vil hunden neppe utvikle en "avknapp". Hunder som ikke utvikler en "avknapp" er som regel kronisk stresset. De drar eieren på alle fire på tur, bjeffer manisk mot andre hunder og peser gjerne mye.
Aktiviteter som er med på å lære hunden tålmodighet (kunsten av å vente):
Aktivitet nummer 1
Det mange eiere som nevnt tdligere gjør feil er at de lager en scene når de skal ut på tur. De sier med høy stemme, "Bella"SKAL VI PÅ TUR???!!! Med andre ord møter de hunden med masse oppspilthet, og ubevisst oppfordrer hunden til å være oppspilt i det de går ut døren. Den rette måten å gjøre det på, er å ikke si noe i det hele tatt. Ta turbåndet og vent til hunden er rolig, før du setter på turbåndet. Slik at hunden lærer å være rolig i tursammenheng. Deretter når hunden er helt rolig , leder du hunden ut (ikke omvendt). Hunden trenger å lære at det er du som leder den. Dersom hunden vil løpe ut ytterdøren etter du har satt på turbåndet. Ta hunden inn igjen og vent til han er helt rolig, før du leder han ut. Vær sikker på at dersom du ikke lærer hunden at det er du som er føreren/lederen, så vil hunden selv bestemme hva den gjør mens den er på tur (eksempelvis: bjeffe på forbigående mennesker, syklister, postbudet osv).
​
​Aktivitet nummer 2
Lær hunden å vente på mat. Hvis hunden beveger seg mot matskålen før den har fått kommandoen "vær så god" sier du kommandoen "nei" og leder hunden vekk fra matskålen og får hunden til å sitte et stykke unna skålen. Jeg liker å bruke leiebånd under denne øvelsen. ​
​
Aktivitet nummer 3
Lær hunden å ignorere andre hunder. Hunder med "liten hund syndrom" bjeffer manisk mot andre hunder. Det jeg i jobb med hunder med atferdsproblemer har erfart er at slike hunder er overfikserte på andre hunder. Fremgangsmåte: Lær hunden først kommandoen "se på meg". Hver gang hunden ser på deg bruker du klikkeren og belønner hunden med en godbit. Du må klikke i det hunden løfter blikket opp mot deg. Klikker du for sent eller for tidlig lærer hunden ikke at det er kommandoen "se på meg" som belønnes. Når hunden har lært kommandoen "se på meg", bruker du denne kommandoen hver gang dere passerer andre hunder. Hvis hunden blir overivrig i det den ser andre hunder gi et litet nykk i selen (en liten korreksjon) for å "snappe hunden ut" av den overoppspilte sinnstilstanden.
​
Aktivitet nummer 4​
Hunder som utvikler separasjonsangst er psykisk stresset. De er det motsatte av tålmodige. Det er eierens ansvar å lære hunden tålmodighet i forbindelse med burtrening. Når du introduserer buret for hunden, legg godbiter i buret og legg et pledd over. La hunden gå inn i buret selv (altså på egenhånd) og la hun/han lukte frem godbitene. La burdøra stå åpen så hunden selv kan få velge om den vil gå inn eller ut av buret. Repeter dette 3 ganger dagen i 3 uker. Det neste skrittet er å igjen legge godbiter under pledd i buret, bare at nå lukker du døren. Før hunden mister interessen for godbitene åpner du burdøren og bruker deretter kommandoen "kom". Når valpen vender sin oppmerksomhet fra godbitene til deg og begynner bevege seg mot deg bruker du klikkeren og belønner han/hun med en godbit (belønner hunden for at han kom til deg).
​
Aktivitet nummer 5 (vær i ro trening)
Hunder som har lært seg å være rolige inne, har større sjanse for å være rolige ute. Vi kan være med på å forsterke ro inne, ved bruk av en klikker og MYE tålmodighet. Lær hunden kommandoen "gå i senga". Første skrittet her er å lære hunden hva "gå i senga" betyr. Lokk hunden til senga med en godbit. I det hundens bein (alle fire) står i senga gi et klikk (bruk klikkeren) og gi godbiten til hunden. Repeter kommandoen, helt til hunden går i sengen selv, uten lokkemiddel (godbit). Når hunden har lært kommandoen "gå i sengen" trenger hunden å lære seg å bli i sengen helt til den har fått kommandoen "fri". Bruk den innlærte kommandoen "gå i sengen" og når hunden er i sengen, lokk hunden ut av sengen med kommandoen "fri". Si kommandoen "fri" i det hunden forlater sengen, klikk og belønn atferden (kommandoen "fri") med en godbit. Nå som hunden har lært både "gå i sengen" og "fri" trenger hunden å lære å bli i sengen til den har fått en annen kommando ("fri"). Få hunden til å legge seg i sengen, "gå i sengen". I det hunden prøver å forlate sengen, led den tilbake til sengen og si "gå i sengen". Repeter helt til hunden ikke prøver å gå ut av sengen når den har fått kommandoen "gå i sengen". En hund som er lydig inne har større sannsynlighet for å være lydig ute, så ikke gi opp denne formen for trening!
​
Aktivitet nummer 6 (å "bli" kommandoen)
I forkant av innlæring av kommandoen "bli", lær gjerne hunden å sitte først. Samme prinsipp gjelder som for "gå i senga" kommandoen. Hunden må først lære seg å enten sitte eller å ligge til den har fått kommandoen "fri". I dette tilfellet skal vi lære hunden ordet "bli". For å lære hunden å sitte, se youtube link nederst på denne siden. Når hunden kan sitte, få hunden til å sitte ved å bruke kommandoen "sitt", når hunden sitter beveger du deg ca. en meter bort fra hunden mens du sier kommandoen "bli". Blir hunden sittende klikker du og belønner deretter hunden med en godbit.
Alle overnevnte aktiviteter er med på å hjelpe hunden med å utvikle impulskontroll. Hunder med god impulskontroll opplever mindre urolighet og stress. Derfor er det uhyre viktig å trene hunden sin på en slik måte at han/hun utvikler en "avknapp". Husk at lydighet ute, er like viktig som lydighet inne.
​
2) Emosjonsregulering
Når jeg underviste i hundepsykologi på vidergående skole skulle jeg ønsket jeg snakket mer om dette temaet. Vi mennesker lærer å regulere følelsene våre gjennom å få verbale tilbakemeldelser/ negative og positive sanksjoner fra omgivelsene. Hunder lærer emosjonsregulering (følelsesregulering) primært gjennom belønning og korreksjon aksept/uaksept samt gjennom ignorering. Når jeg ser videoer i sosiale medier som viser lydige hunder, ser jeg som regel stressede hunder som har lært seg at så lenge de er lydig blir de belønnet. Det spiller ingen rolle om hundene er overivrige. Så lenge de sitter når de skal sitte og går fot når de skal gå fot, belønnes denne atferden. Det hundeinstruktørene ikke tenker på er at de ubevisst belønner hunden når den er streset/oppjaget. Jeg i likhet med andre hundetrenere mener det er feil å belønne stress. Dersom man ikke kan/forstår hundepsykologi vil man kunne tolke en stresset hund som glad, når hunden i teorien kun er veldig stresset. Det er problematisk for da står en i fare for å belønne hundens stressede sinnstilstand. Aldri kos, ros eller kos en hund som er stresset! Det vil kun gjøre hunden mer stresset! Belønn alltid ro og unngå å belønne overoppspilthet! Dersom hunden ikke følger husregler (som. f.eks. ikke å gå inn på kjøkkenet) er det viktig at man viser såkalt "uaksept". For å lære hunden "uaksept" er det viktig å lære hunden kommandoen "nei"(se punkt 3)). Vær alltid rolig innvendig når du koser hunden. unngå å gire opp hunden.
​
3) Hvorfor regler og grenser er viktig inne og ute (reduserer bortskjemthet og overdreven dominans)
Regler og grenser er med på å hjelpe hunden å regulere følelsene sine. Dette er viktig for at hunden skal utvikle en avknapp. Ukontrollerte intense følelser kan fort skape kaos i hundens sinn og kunne føre til atferdsproblemer. Det er ikke normalt for hunder å ikke få oppdragelse fordi i naturen får de oppdragelse av de mer dominante individene i flokken ( ja det eksisterer hunder som lever vilt i naturen ). Frie tøyler i hjemmet fører fort til en intens hund som ikke er i stand til å roe seg selv ned. I tillegg kan hunden bli så bortskjemt at den oppfører seg som et bortskjemt barn. Ekstrem dominans kan være konsekvensen av at man ikke oppdrar hundene sine. Hunder som er overdrevet dominante har behov for å vise andre hunder at de er sjefen. Dette vil som regel alltid føre til konflikter.
​
4) Sosialisering: er med på å sikre at valpen utvikler toleranse for ulike "hundepersonligheter"
​Dette punktet er det dessverre mange valpekjøpere som ignorerer. En hund som er godt sosialisert er som regel en hund som er vennlig mot andre hunder. Valpen/hunden trenger sosialisering minst 2 - 3 ganger i uken. Dette er spesielt viktig frem til de er 6 måneder. Deretter bør man videre også være flink med å sosialisere hunden sin med andre hunder, men man trenger dog ikke gjøre det så ofte som i starten. Jeg anbefaler sterkt at valpekjøpere oppsøker hundeeiere med "psykisk stødige" hunder som dere kan sosialisere valpen med. Når dere møter andre hunder mens dere er på tur med valpen, spør gjerne eierne om hunden deres er glad i andre hunder, før dere lar valpen hilse på andre hunder. Når valpen har fått flere positive erfaringer med å møte andre hunder, anbefaler jeg at man tar med valpen sin på valpetreff. Når valpen blir eldre kan man ta med valpen på hundetreff. Dogman er eksempel på offentlige steder som arrangerer slike treff. En annen kjempe viktig del av sosialiseringen er å ta med hunden til byen (til steder hvor det er mye støy og folk/masse sanseinntrykk), dette slik at valpen utvikler høy toleranse for mye sanseinntrykk.
​
5) Mosjon
Mosjon er kjempe viktig for at valpen/hunden skal bli kvitt overskuddsenergi. Overskuddsenergi kan gjøre hunden frustrert. Av den grunn mosjonerer vi hundene våre, for at hunden skal bli kvitt overskuddsenergi. En valp blir kvitt mye overskuddsenergi ved å leke både inne og ute. Siden valper er så aktive inne, trenger man ikke gå lange turer med de ute. Mange vil til og med fraråde hundeeiere mot å ta lange turer med unge valper (pga. belastningen slike turer typisk involverer). Ungvalper trenger et par kortere turer i løpet av en dag. Voksne maltipooer trenger ca. en 40 minutters tur om dagen avhengig av energinivået til hunden. Maltipooen er relativt ferdig utvokst når den er ca. 8 måneder. Da kan man øke lengden på turen til f.eks. 40 minutter sammenhengende. Når valpen er 10 - 12 måneder kan man i teorien mosjonere så mye hunden vil.
​
6) Mental stimuli
Frem til nå har vi snakket om hvordan hunden skal bli kvitt fysisk energi, for å oppleve fysisk harmoni. Nå skal vi snakke litt om hvordan hunden skal bli mentalt tilfredsstilt og mentalt harmonisk. Mental harmoni opplever hunden når den må bruke hodet/hjernen sin til mentale oppgaver. Valper får hjernetrim når vi lærer de nye kommandoer, samt når de må forholde seg til husregler og turregler. Valpen/hunden må tilpasse seg et sett med regler og dette krever impulskontroll og følelsesregulering av valpen. Når en valp f.eks må bli i sengen til den har fått en annen beskjed, bruker hunden mental energi på å bli liggende i sengen frem til den hører kommandoen "fri". Den er altså nødt til å regulere sine følelser som vil noe helt annet enn å være lydig, men uten lydighet lærer ikke hunden kunsten av å regulere sine følelser. De av oss som har barn vet at hvis vi belønner utålmodige barn, vil gjerne barna bli enda mer utålmodige! Eller hvis vi belønner bortskjemthet, vil gjerne barna våre bli enda mer bortskjemte. Slik er det også med hunder! Vi oppdrar hundene våre for å hjelpe de med å tilpasse seg sine omgivelser (andre mennesker, dyr, objekter og støy i omgivelsene osv). Vi oppdrar hundene til å utvikle stor toleranse og respekt for omgivelsene. Vi gjør det ikke for å være slemme! Målet er at hunden skal utvikle en evne til å respektere andre dyr og mennesker. Da kreves mental stimuli (at hunden lærer kommandoer og også følger disse).
​
7) Treningsmetoder når det kommer til uønsket atferd
Jeg ønsker bare å gjøre dere valpekjøpere oppmerksom på at det fra en hunds perspektiv ikke er naturlig med kun belønningsbasert trening (treningsformen som er utbredt i flere hundemiljøer i dag). Hvis vi studerer hunder seg i mellom, legger vi fort merke til at de bruker fysisk korreksjon av hverandre. Hvis f.eks. en hund i hundeparken ikke oppfører seg (ikke har respekt for de andre hundene), vil den gjerne først få en muntlig korreksjon (knurring) fra en eller flere av hundene i parken. Dersom hunden ikke lystrer den verbale korreksjonen (f.eks. knurring), vil de andre hundene kunne bite den hunden som ikke respekterte de andre hundene i parken. Hundemoren oppdrar valpene sine utelukkende ved bruk av korreksjon, det er kun vi mennesker som belønner ønsket atferd, hundemoren forventer bare at valpene skal oppføre seg. Hvis de ikke oppfører seg vil moren korrigere de, først ved å gi en verbal advarsel (knurring). Dersom valpene ikke lystrer er det ikke uvanlig at hun biter etter dem (dette er normalt for hunder). Korreksjon er et naturlig kommunikasjonsverktøy for hunder. Dette er det noe som mange hundetrenere fornekter og tar avstand fra, men det forandrer ikke virkeligheten i forhold til hvordan hunder kommuniserer med hverandre gjennom korreksjon. Korreksjonens hensikt er ALDRI å skremme eller kue hunden. Blir hunden redd som konsekvens av korrigering har du gjort noe feil. Dens hensikt er å formidle til hunden at den har gjort noe galt, og formidler til hunden "uaksept" i forhold til destruktiv atferd. (bjeffing, trekking i båndet osv). I naturen lærer villhunder å regulere følelsene sine gjennom å bli korrigert av flokkmedlemmer. Jeg personlig bruker både ignorering, korreksjon og belønning i trening av hunder. I begynnelsen, når hunden er valp, bruker jeg belønningsbasert innlæring av kommandoer. Når jeg med 100% sikkerhet vet av valpen har lært f.eks. kommandoen "sitt", forventer jeg at valpen sitter når den får beskjed om det. Hvis valpen velger å være ulydig korrigerer jeg den. Hvis valpen bjeffer i det jeg setter henne inn i buret, ignorerer jeg henne frem til hun har roet seg helt ned og er stille. Det verste en hundeeier kan gjøre, er å åpne buret når hunden bjeffer og er vilter. Da lærer hunden at den får viljen sin når den er urolig og protesterer!
Aldri korriger en hund når hunden ikke vet hva du krever av den. Hvis hunden eksempelvis ikke helt forstår kommandoen "sitt" og du korrigerer den når den ikke helt vet hva du mener med "sitt", gjør det bare hunden redd! Jeg anbefaler at valpekjøpere går til innkjøp av en klikker. Klikkertrening er en belønningsbasert treningsmetode som effektivt er med på å lære hunden hvilke type atferder som tillates og hvilke atferder som ikke tillates.
​
Jeg skal poste videoer etter hvert for å vise hvordan jeg oppdrar og sosialiserer valper! ​
​